Dagene flyr i et raskt tempo. Nå er det å glede seg til neste utstillinger. Jeg skal ikke til Harstad i år, men har da mange andre utstillinger å glede oss til. Nå er det 9 tibbelusker her på haugen. Tino er nå hos May- som var fórvert til han i høst. Hun bor like ved og jeg får se han igjen, og han har det så fint hos henne. Sammen med dachsen Amadeus 15 år.
Foreløpig går gjengen fint sammen, og etter at Zita og Tasha kom tilbake fra Frank, så har det kun vært 2 små-slossinger mellom Zita og Zelena- vår Alfatispe. Og i neste øyeblikk er de beste venninner. Er ikke måte på hvor de pusker om hverandre. Jeg har pønsket ut en plan ang. parring av Zita neste gang... iallefall ikke ha henne nær flokken, og ikke la henne få følelsen av det "familiære". Da dette lett kan bli sånn, at Zita forstår på en måte, at Bonzo er hennes bror. Dyrelegene sier dette kan være en grunn... eller det kan være ingen grunn, for at både hun og Fame gikk tomme sist.
Oppdretterlivet ER bare slik, vi vet ikke resultat på drektighet, for sikkert... og slik er det jo med mennekser også! Mange andre har opplevd dette, uansett rase. Dette er naturens gang.

Fame skal også prøves igjen. Hun er bare så god på gemyttet, og er ei fin lita frøken. Hun er en egen personlighet. Hun som hadde henne sist, i 3 år, har lyst å låne henne etter påske, og jeg får henne tilbake ved neste løpetid. Klart, Elsa ... du får låne henne. Skjønner at du savner henne så mye. Det skal gå bra... jeg har jo så mange andre å puske kjærlig med, og om.

Zorro-gutten, blir en sånn hjelper, når andre skal passe Zita el. andre heretter. Være ilag med den som skal på fór, ei stund, slik at hun /han vil trives. Rart med det... Zita tapte vekt, og pels ved sturing da hun putselig en gang i høst ble alene hos noen. Folkan var på jobb på dagtid og selv om hun fikk lange fine turer sammen med de, og de tok seg godt av henne, så ble det sånn. Klart, for hun kom fra en flokk, og vant å ha ho Mor hjemme dagen lang. Har jo hjemmejobb som den kunstner jeg er. Derfor kan Zorro hjelpe til i starten med selskap... til hunden blir vant å være alene i sitt nye hjem. Senere...
Nå er det mye å se fram til. Det er det jo hele tiden... :)